Klimasøksmålet til høyesterett

I januar i år vant staten ankesaken i klimasøksmålet mot Greenpeace og Natur og Ungdom i lagmannsretten, nå tas saken til høyesterett i plenum. 

Ønsker staten dømt

Miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace kjemper fremdeles for å få en historisk seier i havn i tvisten mot Den norske stat angående det de mener er et brudd på miljøparagrafen 112 i Grunnloven

Staten har åpnet for å igjen søke etter olje i Barentshavet, noe organisasjonene ber om å få stoppet. De mener at en seier vil være svært viktig og ha store konsekvenser for klimaet. 

Tatt opp i plenum 

Etter å ha tapt både i tingretten og lagmannsretten har naturvernene nå fått medhold i anken og saken slippes nå inn til behandling i høyesterett. Saken skal også behandles i plenum har justitiarius besluttet, som vil si at alle nitten dommere skal være delaktige. 

Plenum er en form for behandling som kan bli besluttet i prinsipielt viktige saker, for eksempel dersom det er aktuelt å fravike et prejudikat eller vurdere om en lov strider mot Grunnloven. 

I denne tvisten mener miljøorganisasjonene at utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde er Grunnlovsstridige (paragraf 112) og har derfor stevnet staten for å stoppe oljeletingen. 

Fikk medhold 

Til tross for tapet er saksøkerne tilfreds med flere av tolkningene som kommer frem i dommen. 

Da saken var til behandling i både Tingretten og Lagmannsretten fikk saksøkerne medhold i at § 112 i Grunnloven forstås slik at bestemmelsen gir materielle rettigheter som kan prøves for domstolene. Terskelen for overprøving er imidlertid svært høy og miljøskadene og tiltakene som er iverksatt må vurderes opp mot hverandre. 

«Slik retten ser det kan det etter dette hevdes at Stortingets involvering i seg selv er tilstrekkelig til å konstatere at tiltaksplikten er oppfylt. En konkret vurdering av de tiltak staten har vist til, gir imidlertid også grunnlag for å fastslå dette.» skrev Tingretten i 2018 etter å ha avgjort saken. 

Dette la også lagmannsretten vekt på, men de la større vekt på å gjøre en konkret vurdering av om terskelen var overskredet.

Juss i Bergen – et av landets mest populære studier

Årets tall fra Samordna opptak er ute og nok en gang er master i rettsvitenskap på Universitetet i Bergen et av landets mest søkte studier. 

Hvert år slipper Samordna opptak resultatene over årets mest søkte studier etter at søknadsfristen har gått ut i midten av april. I år er det enda flere søkere på høyere utdanning enn i fjor, og året før der igjen. 

Korona påvirker folks studievalg

Det er naturlig nok helsefagene som i år har hatt den kraftigste økningen i antall søkere, sannsynligvis inspirert av å se den fantastiske jobben som har blitt gjort etter koronapandemiens utbrudd. 

Karl Harald Søvig, som er Dekan på Universitetet i Bergen, mener at den ekstraordinære korona-situasjonen også har inspirert til å søke jusstudiet: “Rettsstaten er viktig, både i hverdagen og i krisetid. Denne situasjonen har vist hvordan samfunnet styres av rettsregler.”

Sykepleiestudiet er imidlertid nede på 4. plass over landets mest søkte studier, slått av Siviløkonomi som troner øverst og Rettsvitenskap i Bergen og Oslo på andre og tredjeplass. Til sammen er det 3 856 mennesker som har søkt den integrerte masteren i Norge. 

I 2019 var jusstudiet i Bergen det mest populære studiet i landet, mens det samme studiet i Oslo hadde samme plass som i år. Antall søkere har økt med nesten 500 siden i fjor. 

Er det jobber til alle?

For jurister i Norge er arbeidsledigheten svært lav, noe som er med på å forklare den veldige interessen for studiet. Advokatbransjen er god og stabil og er ikke blant bransjene som kjenner på de verste nedturene, som for eksempel nå i koronatiden. 

Undersøkelser utført av NIFU viser at to-tre år etter fullført eksamen er de fleste jurister ute i jobb, noe eksperter tror vil holde seg noenlunde stabilt i årene som kommer. 
Kandidat-undersøkelser som ble utført av Juristforbundet i 2017 bekrefter nettopp dette – hele 90% av kandidatene var i jobb før det hadde gått 5 måneder etter eksamen. Hele 47% hadde fått jobb allerede før siste eksamen var gjennomført.