Erstatning i anledning strafforfølgning

Saksbehandlingen

Saksbehandlingsreglene fremgår av straffeprosessloven § 449.

Krav om erstatning eller oppreisning i anledning strafforfølgning skal fremsettes for det politidistrikt som har etterforsket saken. Påtalemyndigheten skal uttale seg om kravet før kravet og dokumentene i saken sendes videre til Statens sivilrettsforvaltning som avgjør saken. Våre vedtak anonymiseres og legges ut på Lovdata.

Statens sivilrettsforvaltning sine vedtak er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og det er ikke adgang til å påklage Statens sivilrettsforvaltnings avgjørelse til overordnet organ. Krav som er avgjort av Statens sivilrettsforvaltning må eventuelt bringes inn for domstolene. Domstolene har full kompetanse til å prøve kravet. Saken reises ved stevning i den rettskrets hvor skadelidte bor eller har opphold, eller for Oslo tingrett. Saken behandles etter reglene i tvisteloven.

Saksbehandlingstiden

For saker som innkommer første halvår 2012 har Statens sivilrettsforvaltning en forventet saksbehandlingstid på inntil åtte måneder. Saker som anses som helt kurante søkes behandlet fortløpende. Saksbehandlingstiden i den enkelte sak er oppgitt i foreløpig svarbrev.

De sakene som har hatt en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid hos politiet vil få prioritet hos Statens sivilrettsforvaltning og det vil fremgå av vårt foreløpige svar til søker hvilken betydning dette har fått i den konkrete saken.

Erstatning for økonomisk tap
En siktet som frifinnes eller som får sin sak henlagt har i utgangspunktet et rettskrav på erstatning for tapet forfølgningen har påført ham, jf. straffeprosessloven § 444 første ledd bokstav a og b. Videre gir tap som følge av menneskerettsstridig frihetsberøvelse under strafforfølgning rettskrav på erstatning, både når forfølgningen innstilles, siktede frifinnes og når siktede domfelles, jf. strprl. § 444 første ledd bokstav c. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at han har lidt tap som følge av strafforfølgningen. Søker må derfor fremskaffe tilstrekkelig bevis for tapet og dets størrelse i samsvar med alminnelige erstatningsrettslige prinsipper.

Også en domfelt har et rettskrav på erstatning for økonomisk tap hvor han etter gjenopptakelse av straffesaken idømmes en mildere reaksjon enn den fullbyrdede, jf. straffeprosessloven § 444 annet ledd.

Oppreisning
En siktet som blir frifunnet eller får sin sak henlagt etter å ha vært frihetsberøvet har i utgangspunktet et rettskrav på oppreisning etter standardsatser, jf. straffeprosessloven § 447 første ledd. Standardsatsene fremgår av forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning av 12.12.2003.

Selv om siktede ikke har vært frihetsberøvet, kan oppreisning tilkjennes dersom dette fremstår som rimelig, jf. straffeprosessloven § 447 andre ledd.

I de tilfeller hvor siktede blir frifunnet etter fullbyrdet straff, typisk etter gjenopptakelse av straffesaken, skal utmåling av oppreisningen skje på grunnlag av hva som er rimelig i det enkelte tilfellet, jf. straffeprosessloven § 447 tredje ledd.

Nedsettelse eller bortfall av erstatningen/oppreisningen
Erstatningen skal settes ned eller falle bort dersom siktede uten rimelig grunn har nektet å forklare seg eller motvirket opplysning av saken, gitt foranledning til etterforskningstiltak eller den fellende dommen, eller har latt være å begrense skaden av forfølgningen eller dommen, jf. straffeprosessloven § 446 første ledd. Oppreisningen kan også settes ned eller falle bort av de grunner som nevnt i § 446, jf. § 447 tredje ledd.

Bortfall eller nedsettelse av erstatningen er ikke avhengig av at siktede kan bebreides for det forholdet som har foranlediget forfølgningen. Ved vurderingen skal det ses hen til hvem som er nærmest til å bære risikoen for forfølgningen i det konkrete tilfellet.

Erstatning til andre enn siktede
Andre enn siktede som lider tap som følge av strafforfølgningen må basere sitt erstatningskrav på den skjønnsmessige regelen i