Stadfestelse av testament
Det følger av lov om arv m.m av 3. mars 1972 nr. 5, (Arveloven) at et testament i enkelte tilfeller bare er gyldig når det er stadfestet av Kongen. Kongens kompetanse er ved res. 23. juni 1972 overført til Justisdepartementet. Fra 1. januar 2007 er denne kompetansen delegert til Statens sivilrettsforvaltning. Statens sivilrettsforvaltningbistår ikke med å opprette selve testamentet.
Statens sivilrettsforvaltning foretar ved en søknad om stadfestelse av testament en vurdering av om vilkårene for å stadfeste testamentet er tilstede. Dersom vilkårene er oppfylt påføres testamentet stempel som dokumentasjon på at det er gyldig og stadfestet av Kongen. Det er ikke fastsatt noe søknadsskjema for en søknad om fastsettelse av testament. Ved en slik søknad må imidlertid det aktuelle testamentet sendes inn, samt en redegjørelse for grunnlaget for søknaden. Dersom Statens sivilrettsforvaltning finner å måtte avslå søknaden kan denne avgjørelsen påklages til Justisdepartementet.
I følgende tilfeller er et testament kun gyldig når det er stadfestet av Statens sivilrettsforvaltning:
Arveloven § 33
Etter arveloven § 33 kan den som driver næringsvirksomhet eller som er medeier for en vesentlig del av foretak som driver slik virksomhet, fastsette i testament at næringen eller hans del av foretaket med alt tilbehør skal gå til en eller flere av livsarvingene hans. Et slikt testament gjelder bare dersom det er stadfestet av Statens sivilrettsforvaltning, med mindre alle livsarvingene er myndige og har samtykket i ordningen.
Etter arveloven § 33 kan den som driver næringsvirksomhet eller som er medeier for en vesentlig del av foretak som driver slik virksomhet, fastsette i testament at næringen eller hans del av foretaket med alt tilbehør skal gå til en eller flere av livsarvingene hans. Et slikt testament gjelder bare dersom det er stadfestet av Statens sivilrettsforvaltning, med mindre alle livsarvingene er myndige og har samtykket i ordningen.
Arveloven § 34
Etter arveloven § 34 første ledd kan arvelateren fastsette i testament at arving som har fylt 18 år, ikke skal ta pliktdelsarv etter arvelateren, dersom arvingen har gjort seg skyldig i forbrytelse mot arvelateren eller noen av sine nære slektninger, eller har latt være å hjelpe arvelateren etter evne da arvelateren trengte det. Også et slikt testament er kun gyldig når det er stadfestet av Statens sivilrettsforvaltning.
Etter arveloven § 34 første ledd kan arvelateren fastsette i testament at arving som har fylt 18 år, ikke skal ta pliktdelsarv etter arvelateren, dersom arvingen har gjort seg skyldig i forbrytelse mot arvelateren eller noen av sine nære slektninger, eller har latt være å hjelpe arvelateren etter evne da arvelateren trengte det. Også et slikt testament er kun gyldig når det er stadfestet av Statens sivilrettsforvaltning.
Arveloven § 48
Etter arveloven § 48 annet ledd må testament fra noen under 18 år være stadfestet av Statens sivilrettsforvaltning for å være gyldig.
Etter arveloven § 48 annet ledd må testament fra noen under 18 år være stadfestet av Statens sivilrettsforvaltning for å være gyldig.
Arveloven § 73
Arveloven § 73 regulerer tap av arveretten på grunn av forbrytelser mot arvelateren eller arvinger av arvelateren som gjerningsmannen selv har eller kan få arverett etter, og som fører til at arvelateren eller arvingene dør. Reglene i bestemmelsen er ikke til hinder for at arveretten blir gitt tilbake ved testament, men det følger av bestemmelsens femte ledd at et slikt testament kun er gyldig når det er stadfestet av Kongen (Statens sivilrettsforvaltning).
Arveloven § 73 regulerer tap av arveretten på grunn av forbrytelser mot arvelateren eller arvinger av arvelateren som gjerningsmannen selv har eller kan få arverett etter, og som fører til at arvelateren eller arvingene dør. Reglene i bestemmelsen er ikke til hinder for at arveretten blir gitt tilbake ved testament, men det følger av bestemmelsens femte ledd at et slikt testament kun er gyldig når det er stadfestet av Kongen (Statens sivilrettsforvaltning).