Erstatning i anledning strafforfølging
Reglane om erstatning i anledning strafforfølging er å finne i straffeprosesslova kapittel 31. Nye reglar tok til å gjelde 1.1.2004. Dei nye reglane gjeld i alle tilfelle der det etter 1.1.2004 er sett fram krav om erstatning eller oppreising i anledning strafforfølging.
Saksbehandlinga
Saksbehandlingsreglane går fram av straffeprosesslova § 449.
Krav om erstatning eller oppreising i anledning strafforfølging skal fremjast for det politidistriktet som har etterforska saka. Påtalemakta skal uttale seg om kravet før kravet og dokumenta i saka blir sende vidare til Statens sivilrettsforvaltning, som avgjer saka. Våre vedtak anonymiseres og legges ut på Lovdata
Vedtak i Statens sivilrettsforvaltning er ikkje enkeltvedtak etter forvaltningslova, og det er ikkje høve til å klage avgjerder i Statens sivilrettsforvaltning inn for overordna organ. Krav som er avgjorde av Statens sivilrettsforvaltning, må eventuelt fremjast for domstolane. Domstolane har full kompetanse til å prøve kravet. Saka blir reist ved stemning i rettskrinsen der den skadelidne bur eller har opphald, eller for Oslo tingrett. Saka blir behandla etter reglane i tvistelova.
Saksbehandlingstiden
Det er dessverre lang saksbehandlingstid i disse sakene og det må for tiden påregnes inntil 18 måneders behandlingstid av kravet hos Statens sivilrettsforvaltning. I tillegg tilkommer noe tid hos politidistriktet.
De sakene som har hatt en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid hos politiet vil få en tilsvarende prioritet hos Statens sivilrettsforvaltning og det vil fremgå av vårt foreløpige svar til søker hvilken betydning dette eventuelt har fått i den konkrete saken. Saker som anses som helt kurante søkes behandlet fortløpende.
Erstatning for økonomisk tap
Ein sikta som blir frifunnen eller får saka si lagd bort, har i utgangspunktet eit rettskrav på erstatning for det tapet forfølginga har påført han, jf. straffeprosesslova § 444 første ledd bokstav a og b. Vidare gir tap som følgje av menneskerettsstridig fridomstap under strafforfølging rettskrav på erstatning både når forfølginga blir stansa, den sikta blir frifunnen og den sikta blir domfelt, jf. strprl. § 444 første ledd bokstav c. Det er den skadelidne som må bevise at han har lidd tap som følgje av strafforfølginga. Søkjaren må derfor skaffe fram tilstrekkeleg bevis for tapet og storleiken på det i samsvar med vanlege erstatningsrettslege prinsipp.
Også ein domfelt har eit rettskrav på erstatning for økonomisk tap når han etter oppattaking av straffesaka blir idømd ein mildare reaksjon enn den fullførte, jf. straffeprosesslova § 444 andre ledd.
Sjølv om vilkåra for erstatning etter § 444 ikkje er oppfylte, skal den sikta, dersom det synest rimeleg, tilkjennast erstatning for økonomisk tap som følgje av særleg eller uforholdsmessig skade som forfølginga har påført han, jf. straffeprosesslova § 445.
Oppreising
Ein sikta som blir frifunnen eller får saka si lagd bort etter å ha lidd fridomstap, har i utgangspunktet eit rettskrav på oppreising etter standardsatsar, jf. straffeprosesslova § 447 første ledd. Standardsatsane går fram av forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning av 12.12.2003.
Sjølv om den sikta ikkje har lidd fridomstap, kan oppreising tilkjennast dersom det synest rimeleg, jf. straffeprosesslova § 447 andre ledd.
I tilfelle der den sikta blir frifunnen etter fullført straff, typisk etter oppattaking av straffesaka, skal oppreisinga utmålast på grunnlag av kva som er rimeleg i det enkelte tilfellet, jf. straffeprosesslova § 447 tredje ledd.
Nedsetjing eller bortfall av erstatninga/oppreisinga
Erstatninga skal setjast ned eller falle bort dersom den sikta utan rimeleg grunn har nekta å forklare seg eller har motverka opplysing av saka, har gitt grunn til etterforskingstiltak eller den fellande dommen eller har late vere å avgrense skaden av forfølginga eller dommen, jf. straffeprosesslova § 446 første ledd. Oppreisinga kan òg setjast ned eller falle bort av dei grunnane som er nemnde i § 446, jf. § 447 tredje ledd.
Bortfall eller nedsetjing av erstatninga er ikkje avhengig av at den sikta kan klandrast for det forholdet som har vore årsak til forfølginga. Ved vurderinga skal det takast omsyn til kven som er nærmast til å bere risikoen for forfølginga i det konkrete tilfellet.
Erstatning til andre enn den sikta
Andre enn den sikta som lir tap som følgje av strafforfølginga, må basere erstatningskravet sitt på skjønnsregelen i straffeprosesslova § 448.
Regelverk
Lov/forskrift
Lov om rettergangsmåten i straffesaker av 22. mai 1981 nr. 25 (straffeprosesslova) kap. 31
Forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning av 12. desember 2003
Forarbeid