Rettferdsvederlag
Søknad etter den ordinære rettferdsvederlagsordningen
Rettferdsvederlag ytes på grunnlag av en rimelighetsvurdering i det enkelte tilfellet og utmåles skjønnsmessig. Vederlag kan gis til personer som har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre det er naturlig å sammenlikne seg med. Den er ment å være en siste utvei for å få en økonomisk ytelse for skade eller ulempe man er blitt påført. Ordningen tar ikke sikte på å dekke søkers økonomiske tap. Vederlaget fastsettes skjønnsmessig etter en konkret helhetsvurdering av saken. Det er i praksis lagt vesentlig vekt på om det offentlige kan bebreides for den skade som er oppstått. I særlige tilfeller ytes vederlag også hvor det offentlige ikke kan bebreides. Skader som følge av krigstilstand, naturkatastrofer, ulykker, sykdom, vanskelig oppvekstvilkår og hendelige uhell eller liknende er som hovedregel ikke ansett å gi grunnlag for rettferdsvederlag. Rettferdsvederlagsutvalget har i alminnelighet kompetanse til å innvilge vederlag med inntil kr 200 000.
Søknad etter særordninger
Stortinget har gjennom St. meld. nr. 44 (2003-2004), jf. S. innst. nr. 152 (2004-2005) vedtatt at det også kan innvilges rettferdsvederlag for forhold som etter den ordinære ordningen tidligere ikke har gitt grunnlag for rettferdsvederlag. Dette gjelder bl.a. romanifolk som har vært utsatt for mobbing eller har vært plassert på Svanviken arbeidskoloni. Videre gjelder særordningen for samer og kvener som har fått mangelfull skolegang som følge av krigen og i kombinasjon med fornorskingspolitikken. Gjennom St. meld. nr. 24 (2004-2005) og Innst. nr. 217 (2004-2005) åpnet Stortinget for rettferdsvederlag på særlige vilkår for tidligere barnehjems- og fosterhjemsbarn, tidligere elever ved spesialskoler for barn med atferdsvansker og verneskoler. Mer informasjon om særordningene finnes på egen side, se menyen til venstre i skjermbildet.
Avvisning
En søknad om rettferdsvederlag kan avvises av Statens sivilrettsforvaltning dersom den etter fast praksis ikke gir grunnlag for vederlag. Dette gjelder bl.a. forhold som er omfattet av andre erstatnings-, trygde-, eller forsikringsordninger. Det samme gjelder forhold som innebærer kompliserte rettslige eller bevismessige vurderinger som naturlig faller inn under domstolene, eller der søker mener å ha et erstatningskrav som ikke er foreldet. Statens sivilrettsforvaltning har også kompetanse til å avvise søknader om fornyet behandling av en allerede avgjort sak, dersom det ikke foreligger nye opplysninger som anses å ha betydning for resultatet i saken.
Særlig om forholdet til voldsoffererstatningsordningen og Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
Straffbare handlinger utført etter 01.01.75 som omfattes av voldsoffererstatningsordningen blir avvist, da søkers rettsstilling anses uttømmende regulert ved denne ordningen. Straffbar handling som har skjedd forut for 1975 kan vurderes etter rettferdsvederlagsordningen.
Pasientskader som er skjedd eller konstatert etter at de midlertidige reglene for pasientskader trådte i kraft, er omfattet av Norsk Pasientskadeerstatning. Søknader som har sitt grunnlag i slike forhold blir derfor avvist fra behandling etter rettferdsvederlagsordningen. Dette gjelder også der søker ikke har fått medhold i sitt erstatningskrav eller hvor forholdet er foreldet etter disse ordningene. Eldre saker vedrørende svikt i helsehjelp kan vurderes etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen.
Hvem behandler søknaden?
Søknad om rettferdsvederlag sendes til Statens sivilrettsforvaltning som er sekretariat for rettferdsvederlagsutvalgene. Statens sivilrettsforvaltning gjennomgår saken og oversender den til faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. Aktuelle faginstanser er bl.a. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet. Når faginstansen har gitt sin tilrådning, vil saken bli oversendt rettferdsvederlagsutvalget til avgjørelse. Det er for tiden tre utvalg i arbeid. Mer informasjon om utvalgene finnes her.